Her satt jeg og var post-eksamens-syk (influensaliknende, håper det går over snart) og lykkelig over å være ferdig med eksamen og ha stått og at det er sommerferie.
Og så får jeg vite, på facebook, at ei jente jeg kjenner (men ikke veldig godt) og likte er død. I bilulykke. For det første ble jeg veldig trist. For det andre ville jeg finne ut mer om denne bilulykken. Det var så godt som umulig, det er selvfølgelig fordi avisene ikke får navn på ofrene i bilulykker. Det eneste jeg kan finne er et eventuelt "kvinne(18)" og overraskende nok (kanskje ikke) så er det en del attenåringer som omkommer i bilulykker i dette landet. For det tredje ble jeg litt irritert på a) hun som hadde det som status på facebook at "hvil i fred" og sånn, og hadde skifta profilbilde til et av de to. Og b) de som hadde skrevet "hvil i fred, jeg skal aldri glemme deg" og sånne ord som føles tomme på veggen hennes. Det er godt ment, men det føles fort sosialpornografisk, på en måte. Og litt som om folk må vise at de er lei seg, for liksom å være bra nok, eller noe. Og dessuten ville jeg vel egentlig ikke vite det på den måten. Ikke at jeg vet hvordan jeg skulle fått vite det ellers, ettersom denne jenta ikke var noen jeg kjente veldig godt.
Jeg sitter igjen med et par tanker:
* Jeg vil ikke ha en minneside på facebook hvis jeg dør for tidlig. Jeg vil at min kjære skal gå inn og slette alle mine profiler på alle sosiale nettsteder, sånn at de som vil vise sin sympati kan komme i begravelsen istedet for å skrive noen tomme ord på en vegg hvor ingen vil se de.
* Jeg vil ikke skrive på veggen til jenta, for om noen ting, så ville jeg gått i begravelsen. Og for hennes del så spiller det jo liten rolle om jeg sørger for meg selv her i sofaen med rennende nese, eller om jeg skriver noe på en profil hun aldri skal bruke igjen.
Når jeg tenker etter, er jeg sikkert ikke noe bedre selv, jeg har viet en hel blogpost til hvor irritert jeg er...