Blekkspruter og project for awesome

I desember er det klart for en ny runde med project for awesome. Og i år lager jeg til og med en video jeg og. Men det er ikke den eneste måten jeg bidrar på, for i år har jeg også slengt meg på nerdfighterart sin greie med at hvis man føler at man har mer talent enn man har penger, så kan man sende inn 20 av noe man kan lager, som folk kan kjøpe til inntekt for prosjektet. Jeg har lagd disse blekksprutene. De er morsomme å lage, og ikek minst blir de ganske kule, om jeg så må si det selv. Nå har jeg 16 nede, 4 igjen. 

Jeg gleder meg ordentlig til prosjektet i år, altså.

Tanker fra toget

Man blir vant til å stå opp klokka, halv seks for å rekke bussen litt over seks. Man blir vant til å lage matpakke kvelden i forveien (det burde man egentlig gjøre uansett). Man blir til og med vant til å sminke seg på toget. Det er vanskeligere å bli vant til følelsen av plutselig å være i Oslo.

Togturen er ikke det rare. Å finne vindusplass for seg selv på halv sju-toget er somregel enkelt; det er bare å gå langt vekk fra stasjonsbygningen. Vel på toget er det masse å gjøre. Foruten frokost og sminke, skal man også strikke litt, kanskje lese litt, både pensum og annet. Kanskje ligger man litt bak med noe man skulle ha gjort. Da er det fram med A3-blokka og den halvmeterlange linjalen. Da er det ihvertfall ingen som kommer å setter seg vedsidenav en.

Vel fremme i Oslo, skal man bevege seg fra OsloS, opp Karl Johan og til skolen. Det tok meg ikke lang tid å bli like effektiv som alle de andre pendlerne. Fra jetnbanetorget trenger du slett ikke vente på grønt lys. Klokka kvart på åtte er det bare trikken som kjører der uansett, og den skal stoppe der uansett for å slippe på folk. Strømmen av mennesker opp Karl Johan går samme veien som meg her morgen. Ingen samme som ser seg rundt. Vi er alle bare på vei et sted. Men det føles som en folkevandring. De første par ukene så jeg meg rundt. Men det er grenser for hva man kan se så tidlig når det er så kaldt.
Vel fremme på skolen må så godt som alle dører åpnes med nøkkelkort.

Den tida på sommeren

Vakumet er borte nå (tror jeg). Filma denne for ca to uker siden, nå har jeg begynt på skolen, har første ordentlige skoledag i morra, da må jeg stå opp sånn at jeg rekker bussen som går klokka seks. Jepp.

Vært hos frisøren

Jeg var helt desperat etter litt forandring. Jeg vurderte sterkt å gå inn i en salong og si at nå trengte jeg en forandring, og hva hadde frisøren lyst til å gjøre som passa inn i mitt budsjett? Men jeg er litt for mye av en kontrollfrik til det. Så jeg tenkte meg litt om, og fant ut at jeg ville farge noe i en litt utradisjonell farge. Jeg har altså stripa underhåret med en ikke veldig knæsj, men likevel knæsj nok oransjfarge. Det er så nedtona at ingen har sagt noe om det enda. (jeg har bare truffet en eller to som kunne lagt merke til det, da)

Men det var ikke hva jeg har gjort med håret som var temaet for innlegget.

Jeg går ikke ofte til frisøren. Jeg tror det er halvannet år siden sist, da fikk jeg blonde striper og en stuss. Kan ikke komme på noe ekstraordinært med den frisøropplevelsen. Jeg betalte over tusen kroner. I dag fikk jeg foliestriper, og en kaffe latte mens jeg venta inni den der varmehatten. Så vaska man håret mitt. Og da jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha føttene opp og massasje i ryggen imens lurte jeg på om jeg var kommet til himmelen. Hvorfor ingen har tenkt på å sette massasjestoler ved de vaskene før, det vet ikke jeg. Det var ihvertfall helt fantastisk. Og da har jeg ikke begynt å fortelle om selve hårvasken. Det er lenge siden jeg har følt meg så bortskjemt. Det slo meg at han som vaska håret mitt måtte være veldig tålmodig. Og hodemassasje. Føninga var også en historie for seg: Jeg har tykt hår. Det er en grunn til at jeg så godt som aldri føner det, det tar nemlig evigheter, så det føles mest effektivt å la det lufttørke. Hos frisøren er det ikke bare noen som har det som jobb, men som også vet hva de driver med, som gjør det. Igjen. Han var veldig tålmodig. Og så fikk jeg masse interessante stylingprodukter i håret også, ikke at jeg vet helt hva de gjør, men det føles veldig lukseriøst for meg som aldri gjør noe annet enn å la det tørke.
Og prisen? litt over ni hundre kroner.

Det jeg tenker nå, er at jeg aldri skal gå til et annet sted igjen. Noen gang.

Værsågod! Her er det beste bildet jeg fikk til å ta av det når jeg ikke hadde mulighet til å spørre noen om å gjøre det for meg. (i speilet med mobilkameraet)

Skumle Anne tar over

Hvis skumle Anne hadde fått bestemme, hadde dette vært en rosablogg.

Selvlaget "mønster"ark

Da jeg gikk på kunst og håndverk for tre år siden, hadde vi bilde som en av periodene. I denne perioden starta vi med å klæsje akrylmaling på ark for så å dra malinga utover. Jeg tok med meg alt hjem og tenkte egentlig ikke så mye over det, før jeg skulle flytte for et år siden. Da tok jeg med meg alt sammen til verkstedet og enkelte av "bildene" ble til mønsterark for scrapping.

Disse arkene har jeg ikke brukt så mye av, for å være ærlig. Men når jeg nå skulle scrappe noen høstbilder (om sommeren, go figure) med skissedillas nye skisse, måtte jeg bare bruke et ark som er oransje og gult og rødt.
Skissa denne måneden (jepp, måneden, de tar fri i juli og har bare en skisse hvor konkurransen ikke er ferdig før 28. juli) ser sånn ut:

For å få arket til å mætsje det jeg så for meg når jeg så skissa, klæsja jeg hvitmaling på det for at det ikke skulle bli for rotete. Dette er sånn arket så ut omtrent halvveis i prosessen med hvitmalinga.

Jeg lekte meg godt med å gi dybde ved å legge blomster under bildene slik at de ikke ligger helt nedpå arket. Bokstavene har jeg skjært ut selv. Jeg liker å finne fonter på dafont.com, skrive det jeg vil skrive i forhåndsvisninga, legge transparente ark oppå og tegne av, av og til hender det selvfølgelig at en må improvisere de norske bokstavene litt. Så kan jeg lime transparenten på baksiden av det arket jeg vil skjære ut av (slik at det blir speilvendt) og når jeg nå skjærer ut og snur det rette vegen, så tadaaah! Denne metoden er selvfølgelig litt tidkrevende, men jeg liker å ta meg god tid på en LO.

Etter å ha dryppa og spruta rundt med blekk, innså jeg hvor lurt det var å bruke en bakgrunn med akrylmaling. For hvis man har gjort en feil med blekk, så kan det rett og slett vaskes av akrylen med litt varmt vann på ei fille. Lurt, ikke sant? 

Jeg har også kommet fram til at jeg må begynne å få fremkalt enkelte bilder i halv størrelse, slik at jeg kan bruke de uten at de blir veldig dominerende størrelsesmessig.

Bildet av LO'en ser langt bedre ut i større format, så hvis du virkelig vil se den, så er det bryet verdt å klikke på bildet. 

Summertime - en video

Hva jeg håper jeg kan gjøre i sommer, spesielt hvis det regner...

Babysvømming

Vi har vært på babysvømming i over et år, nå. Det er gøy og Einstein-luringen blir ordentlig flink til å hoppe fra kanten og klatre opp på kanten. Jeg trengte en LO med de bildene som fotografen med undervannskamera tok. Og med denne LO'en har jeg gjort alle skissene fra skissedilla i juni. Det er jeg ganske fornøyd med, faktisk.

Artig å jobbe med skisser, syns jeg. Føler meg litt på tå hev, liksom, når det er en skisse i uka.

Mer scrapping

Å slenge seg med på skissedilla gjør underverker for scrappefarten. Denne ukas LO er jeg ganske så fornøyd med, faktisk. Bildet er fra den dagen jeg oppdaga at Einstein-luringen kunne reise seg opp for å trykke ned tangentene på pianoet.

This is not Harry Potter

This is not Harry Potter er muligens favorittsangen min fra Hank Green. Så jeg hadde lyst til å synge og spille den. Den er ikke enkel å spille. Nå teller jeg ikke med de som er skikkelig flinke på piano, altså. Jeg måtte ihvertfall øve masse for å få til dette, mens min kjære gjorde det ganske fort, uten å ha øvd noe særlig, tror jeg.

...

Her satt jeg og var post-eksamens-syk (influensaliknende, håper det går over snart) og lykkelig over å være ferdig med eksamen og ha stått og at det er sommerferie.
Og så får jeg vite, på facebook, at ei jente jeg kjenner (men ikke veldig godt) og likte er død. I bilulykke. For det første ble jeg veldig trist. For det andre ville jeg finne ut mer om denne bilulykken. Det var så godt som umulig, det er selvfølgelig fordi avisene ikke får navn på ofrene i bilulykker. Det eneste jeg kan finne er et eventuelt "kvinne(18)" og overraskende nok (kanskje ikke) så er det en del attenåringer som omkommer i bilulykker i dette landet. For det tredje ble jeg litt irritert på a) hun som hadde det som status på facebook at "hvil i fred" og sånn, og hadde skifta profilbilde til et av de to. Og b) de som hadde skrevet "hvil i fred, jeg skal aldri glemme deg" og sånne ord som føles tomme på veggen hennes. Det er godt ment, men det føles fort sosialpornografisk, på en måte. Og litt som om folk må vise at de er lei seg, for liksom å være bra nok, eller noe. Og dessuten ville jeg vel egentlig ikke vite det på den måten. Ikke at jeg vet hvordan jeg skulle fått vite det ellers, ettersom denne jenta ikke var noen jeg kjente veldig godt.

Jeg sitter igjen med et par tanker:
* Jeg vil ikke ha en minneside på facebook hvis jeg dør for tidlig. Jeg vil at min kjære skal gå inn og slette alle mine profiler på alle sosiale nettsteder, sånn at de som vil vise sin sympati kan komme i begravelsen istedet for å skrive noen tomme ord på en vegg hvor ingen vil se de.
* Jeg vil ikke skrive på veggen til jenta, for om noen ting, så ville jeg gått i begravelsen. Og for hennes del så spiller det jo liten rolle om jeg sørger for meg selv her i sofaen med rennende nese, eller om jeg skriver noe på en profil hun aldri skal bruke igjen.

Når jeg tenker etter, er jeg sikkert ikke noe bedre selv, jeg har viet en hel blogpost til hvor irritert jeg er...

Mer scrapping

Jeg slenger meg på enda en ukes utfordring på skissedilla, jeg.

Nå ser jeg at bildene er blitt veldig blå når jeg tok bildet av LO'en.
Bildene er tatt (selvfølgelig i motsol) en dag jeg og Einstein-luringen lekte borte-tittei ved hjelp av det enda uferdige teppet. Ettersom jeg monterte underveis, var jo det greit.

Det teppet er ferdig nå. Ble kjempefornøyd. Var vanskelig å få tatt bilder av det, da. Det var en liten gutt som på død og liv skulle gå på det...

I følge ravelry-prosjektet, så starta jeg på dette 12.februar 2009. Det har med andre ord vært med på to flyttinger før det ble fullført...Bedre sent enn aldri?

In other news: Jeg har eksamen i morra. Jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Aner ikke hvordan det kommer til å gå.

Smykker

Dette er offisielt ikke lenger en ren håndarbeidsblogg, men heller "hva-jeg-tenker-på-i-dag-blogg". Det er riktignok ofte håndarbeid, men også en hel del andre ting. Dette er noe av grunnen til at jeg ikke har vært flink til å blogge ofte før heller. Hvis jeg har hatt strikketørke, så har jeg ikke blogga...

Men altså: i går kom to smykker jeg har venta på. De er kjøpt på dftba.com og jeg føler at jeg har venta leeenge, men det har jeg sikkert ikke.
Og så tok jeg et bilde der alle fandomsmykkene mine henger sammen (med andre smykker også) på badeveggen min.

(instagram for the win!)

Her henger dftba- ampersand- og dødstalismanenesmykket, sammen med korset, sykkelen og nederst i bildet går det såvidt an å se sonic screwdriver-smykket også, gitt....nesten så det burde vært delt på tumblr (det tror jeg at jeg skal gjøre...)

Men nå kan jeg ihvertfall gå rundt og minne folk om at de ikke må glemme å være storartet.

In other news: 

For å slutte å være så lei av mat ble det bestemt at jeg skulle begynne å planlegge hva vi skal spise og dessuten lage maten. Og prøve å gjøre meg litt flid med det, sånn at det føles litt som kunst, på en måte. I dag var jeg veldig fornøyd med couscousen, bortsett fra at jeg hadde et lite uhell med gurkemeien. Mer fornøyd enn søndag i forrige uke, ihvertfall...da vi endte opp med å kjøpe pizza fra Danials istedet. (oops)

Ny video!

La ut en ny video i dag. Den viser fram de to motpolene som krangler om oppmerksomheten i hodet mitt. Og en tredje.
Jeg vet ikke hvorfor bakgrunnen ble så rar. Jeg sliter litt med transkodinga av råfliene for tida.

Kanskje kan jeg prøve å blogge litt hver dag...

Tilbake!

Jeg er muligens tilbake. Det siste halvannet året har jeg brukt på å være mamma, student, kone og kreativ. Jeg har skaffa meg hobbyverksted hvor jeg lager ting som jeg prøver å få solgt i min nye etsy-butikk, drikker te og lager videoer. Ja, jeg har begynt å videoblogge.
Bilderas fra verkstedet:

 Ryddig hylle, rotete bord, vindu med lys inn.

 Idetavle

 Wall of stuff

Doktoren har parkert her

Det jeg egentlig skulle si noe om i dette innlegget var at jeg lenge har hatt lyst til å lage et bidrag til skissedilla sine konkurranser. Så nå har jeg gjort nettopp det.

Bildet er vel omtrent et år gammelt, så langt bak ligger jeg altså med scrappinga...På mønsterarket har jeg replikert en stor versjon av et stempel jeg har med akrylmaling.