Mønster

Når jeg skal lage et nytt design og føler at jeg står litt fast, starter jeg alltid med å lage et mønster som kan passe. Jeg lager gjerne et mønster som designelement uansett, egentlig.
Dette er mønster jeg lagde mens jeg gikk på NKH. Oppgavene som helhet gikk ikke alltid like bra, men jeg fikk som regel skryt for mønstrene. Og det er jo ikke ikkenoe.















Som det kanskje vises, finnes det flere filosofier i min mønsterlagepraksis. Vi har "skjøten skal ikke vises og mønsteret skal se så kaotisk ut som mulig"-filosofien. Jeg liker ikke mønstre som skal se "tilfeldige" ut, men hvor det er tydelig hvor skjøten er. Da blir jeg faktisk litt sprø. Ikke spør hvorfor. Den andre filosofien er litt strammere. Her kan du godt se skjøten, det kan faktisk være ganske kult.

I tillegg er også "luftigheten" viktig. Når mønsterelementene er tett på hverandre, kan ofte det negative rommet tre fram og bli vel så interessant som det positive. Når elementene er litt mer spredd, blir mønsteret litt "luftigere" og det kan bli lettere å plassere et helt annet element (tekst, for eksempel) oppå mønsteret.

Ved en senere anledning kan det hende jeg finner noen bilder som illustrerer hvorfor jeg blir sprø av mønster med tydelige mønsterelementskjøter.