Arbeidssøkende

Arbeidssøkende er bare en fin måte å si "arbeidsledig" på.
Noe jeg har vært siden jeg leverte eksamen 12. juni. Det er 172 dager siden i dag.
Folk har skrevet lengre og bedre enn det jeg gjør nå om det å være arbeidsledig...unnskyld...arbeidssøkende. Det jeg har å si, er vel helst at man ikke vet hvordan noe er før man har prøvd det selv.
Den første halvannen/to månedene, tenkte jeg at jeg hadde fortjent sommerferie. Noe jeg også hadde. Den siste måneden av skolen var seriøst noe av det tøffere jeg har gjort i mitt liv. Og det sier forsåvidt ikke så lite.
Etter at mannfolket hadde begynt på jobb igjen, og guttungen var tilbake i barnehagen, begynte jeg å kikke rundt etter jobb for alvor. Og da innså jeg hvor naivt det er å tro at man bare skal "finne" en jobb. Jeg har jo også en relativt spesialisert utdanning. Og innad i bransjen vil arbeidsgivere helst ha folk med tyve års erfaring (overdrivelse). Så jeg skriver søknader når det dukker opp noe jeg har kompetanse til å søke på. Det vil si at jeg ikke kan, selv om jeg aldri så mye ville, kan søke på jobb som interaksjonsdesigner, for eksempel.

Så for å holde psyken under kontroll, og for å ha en viss styring på hvilken dag det er i dag, har jeg en timeplan. Jeg skal gå en tur ut på mandag, vanne planter på tirsdag, svømme på onsdag, filme video på torsdag og brette tøy og tørke støv på fredag. Så husker jeg kanskje at det er den dagen jeg vanner planter at guttungen skal på turning.

Og at det finnes andre ting i verden enn Battlestar Galactica og Supernatural.