søndag 13. april 2008

Mer garn!



Jepp. Jeg har spunnet min andre garn-omgang... Det er vakkert. Jeg kaller det "rainbow" fordi det har så fine farger...
Jeg farga ulla først og spannt etterpå. Det tok litt tid å farge alt sammen, men ellers er teknikken helt fantastisk. Det ble liksom litt mer interessant å spinne også...som om det ikke var spennende nok fra før...
Ihvertfall har jeg begynnt å tenke på hva jeg skal strikke av det, da...noen gode forslag? Det er bare 100 gram... Og ganske såkallt "bulky" selv om det ikke er like ille som det første...
Hihi, jeg har lagd garn!

*danse rundt*

Ellers så har jeg gjort ferdig russeskjerfet til fetter blåruss, det ble jeg ganske fornøyd med. Han var nærmest i ekstase, og bestemor var veldig bekymra for at han skal rote det bort...(bestemødre, altså)

Og så er to av tantene mine gravide, så jeg har begynnt å strikke babyting. *sukk* Det er så deilig, ting er så små og alt er bare fryd. Denne bodyen strikka jeg på en og en halv dag, i tynn alpakka, og grønne knapper, det syns jeg var et sjakktrekk, jeg liker grønne ting. Har nå begynnt på et babyteppe med hullmønster i et garn som heter så mye som "kitten" det er mohair, tror jeg...De ungene kommer til å ha så mye klær at det nesten kanskje blir litt mye av det gode...kanskje jeg må strikke litt i en størrelse større enn nyfødt også...

3 kommentarer:

LiseH sa...

For et herlig garn du har laget! Nydelige farger :-)! Dessverre har jeg ikke noe forslag til hva du kan bruke det til....

Kjempesøt body, og skjerfet til russegutten kommer nok til å varme godt på kalde maikvelder.

Papirkurven sa...

Jeg vil ha regnbuegarn!!!!! Hvis jeg lover å ikke ta internettet ditt mer, kan jeg få regnbuegarn da?

Frk.Badegakk sa...

Så gøy å se at du spinner garn! Jeg har meldt på meg og mamma på spinnekurs 12-14 september hos Spinnvilt på Lillehammer og gleder meg sykt masse til det!

Takk for hilsen i bloggen, når det gjelder sprettballene så er nok jenta om ikke større enn gutten, så litt mer lubben. Meeeen, det er jo en situasjon noen av oss kjenner seg igjen i...*humre og plystre*