Etter

Det var enkelte som spurte hvordan russefrakken min ser ut nå...
Det var vanskelig å få med alt...så jeg tok noen bilder. Jeg skal prøve å forklare litt også...Dette er helheten, bare for å få et inntrykk...det er armene det har gått mest ut over, siden jeg hadde klikka og malt så mye på den selv...Dette er det første jeg vil vise fram. Det er Unni og Ida som brukte å ha en såkallt "battle" som i deres tilfelle som regel ble seende litt ut som en tegneserie...Kaninen vil dø. Ida hjelper ham, og Unni prøver å redde ham...ganske morsomt, og fryktelig internt. Jeg savner å gå i klasse med de to.Dette er en Unni-illustrasjon av meg og henne som russ. det skal være meg til høyre.

Godt råd, ikke sant?

Min far måtte også få lov til å skrive noe...
En av de tre guttene jeg gikk i klasse med, tegna denne over alt. Han var helt ellevill i russetida, for plutselig kom folk å ba ham om å tegne på dem, til vanlig fikk han jo litt pes fordi han tegna på alt mulig, men i russetida fikk han lov...
Min bror har alltid hatt en ting for fisk...denne er visst også ganske intern...

Jeg skulle nå komme med en filosofisk betraktning om hvordan russetidas minner handler om mer enn de 17 dagene i mai. Men jeg har ikke så mange ord. Ettersom jeg ikke har en form for yearbook som de har i amerikanske high school-filmer, så er russeklærne det jeg kommer til å komme tilbake til, det står mange hyggelige ting på de, og mye av det er ting jeg kommertil å huske for bestandig. Bare dette er en god grunn til å være russ, men jeg mener likevell at alle bør sette sitt eget preg på sin egen russetid...