Skumle Anne tar over

Hvis skumle Anne hadde fått bestemme, hadde dette vært en rosablogg.

Selvlaget "mønster"ark

Da jeg gikk på kunst og håndverk for tre år siden, hadde vi bilde som en av periodene. I denne perioden starta vi med å klæsje akrylmaling på ark for så å dra malinga utover. Jeg tok med meg alt hjem og tenkte egentlig ikke så mye over det, før jeg skulle flytte for et år siden. Da tok jeg med meg alt sammen til verkstedet og enkelte av "bildene" ble til mønsterark for scrapping.

Disse arkene har jeg ikke brukt så mye av, for å være ærlig. Men når jeg nå skulle scrappe noen høstbilder (om sommeren, go figure) med skissedillas nye skisse, måtte jeg bare bruke et ark som er oransje og gult og rødt.
Skissa denne måneden (jepp, måneden, de tar fri i juli og har bare en skisse hvor konkurransen ikke er ferdig før 28. juli) ser sånn ut:

For å få arket til å mætsje det jeg så for meg når jeg så skissa, klæsja jeg hvitmaling på det for at det ikke skulle bli for rotete. Dette er sånn arket så ut omtrent halvveis i prosessen med hvitmalinga.

Jeg lekte meg godt med å gi dybde ved å legge blomster under bildene slik at de ikke ligger helt nedpå arket. Bokstavene har jeg skjært ut selv. Jeg liker å finne fonter på dafont.com, skrive det jeg vil skrive i forhåndsvisninga, legge transparente ark oppå og tegne av, av og til hender det selvfølgelig at en må improvisere de norske bokstavene litt. Så kan jeg lime transparenten på baksiden av det arket jeg vil skjære ut av (slik at det blir speilvendt) og når jeg nå skjærer ut og snur det rette vegen, så tadaaah! Denne metoden er selvfølgelig litt tidkrevende, men jeg liker å ta meg god tid på en LO.

Etter å ha dryppa og spruta rundt med blekk, innså jeg hvor lurt det var å bruke en bakgrunn med akrylmaling. For hvis man har gjort en feil med blekk, så kan det rett og slett vaskes av akrylen med litt varmt vann på ei fille. Lurt, ikke sant? 

Jeg har også kommet fram til at jeg må begynne å få fremkalt enkelte bilder i halv størrelse, slik at jeg kan bruke de uten at de blir veldig dominerende størrelsesmessig.

Bildet av LO'en ser langt bedre ut i større format, så hvis du virkelig vil se den, så er det bryet verdt å klikke på bildet. 

Summertime - en video

Hva jeg håper jeg kan gjøre i sommer, spesielt hvis det regner...

Babysvømming

Vi har vært på babysvømming i over et år, nå. Det er gøy og Einstein-luringen blir ordentlig flink til å hoppe fra kanten og klatre opp på kanten. Jeg trengte en LO med de bildene som fotografen med undervannskamera tok. Og med denne LO'en har jeg gjort alle skissene fra skissedilla i juni. Det er jeg ganske fornøyd med, faktisk.

Artig å jobbe med skisser, syns jeg. Føler meg litt på tå hev, liksom, når det er en skisse i uka.

Mer scrapping

Å slenge seg med på skissedilla gjør underverker for scrappefarten. Denne ukas LO er jeg ganske så fornøyd med, faktisk. Bildet er fra den dagen jeg oppdaga at Einstein-luringen kunne reise seg opp for å trykke ned tangentene på pianoet.

This is not Harry Potter

This is not Harry Potter er muligens favorittsangen min fra Hank Green. Så jeg hadde lyst til å synge og spille den. Den er ikke enkel å spille. Nå teller jeg ikke med de som er skikkelig flinke på piano, altså. Jeg måtte ihvertfall øve masse for å få til dette, mens min kjære gjorde det ganske fort, uten å ha øvd noe særlig, tror jeg.

...

Her satt jeg og var post-eksamens-syk (influensaliknende, håper det går over snart) og lykkelig over å være ferdig med eksamen og ha stått og at det er sommerferie.
Og så får jeg vite, på facebook, at ei jente jeg kjenner (men ikke veldig godt) og likte er død. I bilulykke. For det første ble jeg veldig trist. For det andre ville jeg finne ut mer om denne bilulykken. Det var så godt som umulig, det er selvfølgelig fordi avisene ikke får navn på ofrene i bilulykker. Det eneste jeg kan finne er et eventuelt "kvinne(18)" og overraskende nok (kanskje ikke) så er det en del attenåringer som omkommer i bilulykker i dette landet. For det tredje ble jeg litt irritert på a) hun som hadde det som status på facebook at "hvil i fred" og sånn, og hadde skifta profilbilde til et av de to. Og b) de som hadde skrevet "hvil i fred, jeg skal aldri glemme deg" og sånne ord som føles tomme på veggen hennes. Det er godt ment, men det føles fort sosialpornografisk, på en måte. Og litt som om folk må vise at de er lei seg, for liksom å være bra nok, eller noe. Og dessuten ville jeg vel egentlig ikke vite det på den måten. Ikke at jeg vet hvordan jeg skulle fått vite det ellers, ettersom denne jenta ikke var noen jeg kjente veldig godt.

Jeg sitter igjen med et par tanker:
* Jeg vil ikke ha en minneside på facebook hvis jeg dør for tidlig. Jeg vil at min kjære skal gå inn og slette alle mine profiler på alle sosiale nettsteder, sånn at de som vil vise sin sympati kan komme i begravelsen istedet for å skrive noen tomme ord på en vegg hvor ingen vil se de.
* Jeg vil ikke skrive på veggen til jenta, for om noen ting, så ville jeg gått i begravelsen. Og for hennes del så spiller det jo liten rolle om jeg sørger for meg selv her i sofaen med rennende nese, eller om jeg skriver noe på en profil hun aldri skal bruke igjen.

Når jeg tenker etter, er jeg sikkert ikke noe bedre selv, jeg har viet en hel blogpost til hvor irritert jeg er...