Viser innlegg med etiketten ferdigheter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ferdigheter. Vis alle innlegg

mandag 15. februar 2016

Opera hele landet



I april skal jeg stå på scenen i operaen.
Ja, du leste riktig. Operaen. I Oslo.

Norges korforbund arrangerer prosjektet "opera hele landet" som jeg meldte meg på sporenstreks da jeg leste om det. Og det er utrolig hvor glad jeg er for at jeg gjorde det!
I helga var det andre øvingshelg, denne gangen med alle de sjuhundreognoe sangerene. Samfunnssalen ved sentrum scene i Oslo var breddfull. Dirigenten stod på tre paller satt oppå hverandre, og de helt bakerst kunne likevel ikke se han skikkelig. Jeg elsker å synge i store kor. Og som tensingdirigent har jeg også erfart at jeg elsker å dirigere store kor, så jeg tror dirigenten kosa seg like mye som koristene.

For å ta bilde av hele koret må man bruke vidvinkel eller panoramafunksjon.

Jeg har aldri sunget opera før. Det er ikke blandt sjangrene som har vært dekket av noe kor jeg har sunget i. Det har vært mengder av messer, men aldri Carmen. Veldig mye gospel, men ingen Turandot. Så jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Jeg visste jo at det er fin musikk, men har alltid sett på opera som noe gammeldags og kanskje til og med litt traust. Men det finnes ingen messe hvor jeg får lov til å synge følgende strofe: "Han  spiller hasard! "Er uoppdragen! Svarer mutt. Og aldri kysser han på hånden. Er frimurer, tror jeg, drikker bare rødvin, ja, og knapt nok det" ikke i gospel heller, når jeg tenker over det.

Det er vanskelig å ta bilder av seg selv i denne situasjonen. Man skal liksom synge. Så jeg tok en liten videosnutt. Min egen synging i denne videoen er desverre så som så, foråsidetsånn. Stoffet er vanskelig nok når man bare har dirigent og noter å holde styr på, legg til filming og dermed en hånd mindre.... Men morro er det lell.


mandag 8. februar 2016

Videoblogging

Det året jeg hadde mammapermisjon fra studiene etter at guttungen ble født oppdaga jeg masse nye ting. Det starta med musikkvideoen til "wizard love" fra høsten 2011 med bandet Heyhihello og Tessa Violet.



Den er fremdeles en av mine favoritt-indiesanger. Lagt ut på Tessas youtubekanal. Jeg gjorde youtubetingen og fant ut at Tessa er en videoblogger. Jeg trodde den gangen at videoblogging var en fjortisjentegreie. (takk skal dere ha, Torsdag kveld fra Nydalen), men det er det ikke. Etter å ha bingewatcha alle videoene til Vlogbrothers, Tessa, Charlie og Shawna mens jeg amma og kosa baby, var jeg kjempeklar for å begynne med dette kule selv. Men det tok litt tid før jeg fikk begynt. Jeg vet jo at ingen er kjempegode til dette eller har kjempeflott utstyr fra første sekund. Det gjelder alle ferdigheter. Ingen er kjempeflinke fra begynnelsen av. Noen har anlegg for noe, men det vil likevel ta tid å bli virkelig flink til noe. Men jeg er som kjent ganske redd for å feile. Det har bitt bedre de siste fire årene, men jeg er likevel fremdeles ganske redd for å feile.
Jeg har nå 124 videoer som tilsammen er blitt sett 14 041 ganger og 126 abonnenter. Sistnevnte tall er jeg ikke sikker på hvordan ble såpass høyt (relativt sett, jeg har ikke sagt "abonner på meg, værsåsnill" noen gang).
Min første videoblogvideo er publisert 12. november 2012 og har i skrivende stund 36 views. Ikke se den, den suger. Kanskje ikke så veldig i forhold til at det er den første videoen jeg lagde noengang, men se heller de nyeste videoene mine. Ikke bare har de større produksjonsverdi, lagd med bedre utsyr, men jeg er generellt blitt flinkere både til å være foran kameraet og til å redigere. Det tok bare litt tid å finne formen. Hvis jeg ser tilbake på de, føler at jeg begynte å finne formen for halvannet/to år siden.

Redigeringa var det jeg så minst fram til da jeg begynte å vlogge. Men etterhvert som jeg ble mer fortrolig med de enkleste aspektene ved programvaren, begynte jeg å virkelig like å redigere. Alle adobe-programmene er veldig gode til hvert sitt bruk, men de har mange av de samme snarveiene til mange av de samme verktøyene. Det er lettere å lære seg illustrator når du først kan litt photoshop. Jeg liker at Premiere kan gjøre alt jeg tenker at det kan gjøre. Og det finnes så innmari mange resurser der ute som mer enn gjerne lærer meg det jeg trenger å vite hvis jeg vil gjøre noe jeg ikke vet hvordan gjøres.
Nå liker jeg å redigere. Jeg liker å få videoen til å flyte pent, både i bilde og lyd. Jeg liker å lage videoer med time remapping (kanskje litt for mye).

Men det jeg liker best ved youtube, er at selv når man får i gjennomsnitt 44 views (jeg har trukket fra viewsene på min mest sette video, fordi det trekker det kunstig mye opp), kan man få hyggelige kommentarer (jeg har fremdeles ikke opplevd å få noe hat i kommentarfeltet, bank i bordet) og få en og annen internettvenn fra andre sida av jorda.

Dette er min mest sette video(8520 views):

fredag 8. januar 2016

Glam-planning?

Alt skal liksom være så innmari "glam" nå for tiden. Jeg dompa borti "glam-planning" i desember. Eller...det kan ha vært slutten av november.
Det går ut på å pynte opp "syvendesansen" sin. Eller planleggeren sin, altså. Jeg husker ikke lenger hvor jeg oppdaga det, men det må ha vært en eller annen youtuber. Det er så mange ting som kommer derfra. Hvis man driver med glam-planning prøver man å få hver uke i planleggeren til å se så pen ut som mulig. Her kan man ta frem scrappeevnene sine.

Den mest populære glam-planneren er Erin Condren-planleggeren. Den koster flesk ($50 pluss frakt), og hvis man vil kjøpe litt ekstra pynt og sånn, koster det enda litt mer. Og så kommer tollen oppå der igjen. Hvis du søker etter "Erin Condren stickers" på Etsy finner du sånn ca tusen produkter. Det går i klistremerker som passer inn i de enkelte rutene for eksempel. Noen av disse klistremerkene er funksjonelle: skjekklister med firkanter til å huke av når du har fiksa det som står der, for eksempel. Det er også påminnere: "hvor mange glass vann har du drukket i dag?" (nå vet jo vi opplyste mennesker at man kun skal drikke vann når man er tørst. Ti glass vann om dagen er ikke ideellt for alle). Noen har lagt opp en styrketreningsutfordring og laget et klistremerke pr. dag innen utfordringen. (den første dagen skal man ta tre situps, den neste dagen fem, osv.)

Jeg tror ikke jeg er den eneste som aldri har klart å faktisk bruke en sånn planlegger i et helt år. Men jeg har aldri prøvd å bruke den som et slags kunstprosjekt. Tanken min er at hvis jeg får hver uke til å se pen ut og har brukt tid på det, så kan det hende at jeg faktisk husker det jeg har skrevet inn der også.
Økonomen (mannfolket) sa at jeg ikke hadde råd til å kjøpe en planlegger til femti dollar som jeg ikke viste om jeg ville få bruk for en gang. Så jeg følte meg litt motløs. Helt til det slo meg at jeg er designer, for pokker! Jeg kan jo lage min egen. Bokbinding har jeg lært meg for en stund siden, jeg kan InDesign og resten finner jeg ut av etterhvert.

Nå vet ikke jeg hva som er praktisk og hva som ikke er det, så jeg bestemte meg for å ta utgangspunkt i et vanlig spread fra den berømte Erin Condren-planleggeren. Ettersom dette er store greier, fant jeg mange bilder av ukesspreads på nettet. Jeg stjal samvittighetsløst layouten og formatet, men gjorde den litt mindre, sånn at et spread kommer inn på ett A4-ark. Jeg ville skrive ut på hjemmeskriveren (måtte kjøpe ny, den gamle viste seg å være defekt); trykkerier er dyre. Hver måned har fått hver sin hovedfarge og støttefarge. Og planleggeren som helhet har fått tre forskjellige fonter som har hver sin funksjon.
Det er fint å få litt designpraksis også, selv om det bare er for min egen del. Når jeg tenker meg om er det ikke noe "bare" i for min egen del, egentlig.

Sånn ser planleggeren ut. Strikken satte jeg på i ettertid, da jeg fant ut at det var lurt


Klistremerkene som det er mulig å kjøpe er selvfølgelig for store for planleggeren min, men det er ingen hindring. Det er enkelte som er nedlastbare som man skal printe selv på klistremerkeark. Og som jeg sa er jeg blitt ganske god på InDesign, så å forminske slik at det passer til størrelsen jeg har laget er ikke spesielt vanskelig. Og så kan jeg lage klistremerker selv.

Et ukesspread


Jeg brukte ganske mye tid på å lage planleggeren min. (men jeg er arbeidsledig...unnskyld...arbeidssøkende, så tid har jeg ganske mye av) Og lærte noe nytt underveis! InDesign kan lage .pdf'er som er sånn at det bare er å brette, så blir det et hefte. Når jeg syr bøker, bruker jeg signaturer på fire og fire ark. En signatur er altså på seksten sider. (brett fire ark i to som et hefte og tell selv) Så antallet sider på gå opp i seksten, hvis ikke legger ID til hvite sider bakerst for å få det til å gå opp.
Dette er knowhow jeg gjerne skulle tilegna meg så tidlig som Tema13 på NKH! (Tema 13 var den første oppgaven i andreåret) For ikke å snakke om på magasinoppgaven. Det kunne ha spart meg _masse_ hodebry og tid.

Jeg har bursdag denne uka, så et bilde av megselv føltes helt riktig.


Det kommer ingen "plan with me"-video fra meg med det første. Av flere grunner. Først og fremst er jeg ikke spesielt keen på at hele verden skal se hva jeg skal gjøre den kommende uka.
Men jeg skal sifra når jeg vet hvordan dette går i 2016.

Har allerede kommet på flere punkter til forbedring til neste år.


Godt nytt år, forresten!


fredag 4. desember 2015

Mønster

Når jeg skal lage et nytt design og føler at jeg står litt fast, starter jeg alltid med å lage et mønster som kan passe. Jeg lager gjerne et mønster som designelement uansett, egentlig.
Dette er mønster jeg lagde mens jeg gikk på NKH. Oppgavene som helhet gikk ikke alltid like bra, men jeg fikk som regel skryt for mønstrene. Og det er jo ikke ikkenoe.















Som det kanskje vises, finnes det flere filosofier i min mønsterlagepraksis. Vi har "skjøten skal ikke vises og mønsteret skal se så kaotisk ut som mulig"-filosofien. Jeg liker ikke mønstre som skal se "tilfeldige" ut, men hvor det er tydelig hvor skjøten er. Da blir jeg faktisk litt sprø. Ikke spør hvorfor. Den andre filosofien er litt strammere. Her kan du godt se skjøten, det kan faktisk være ganske kult.

I tillegg er også "luftigheten" viktig. Når mønsterelementene er tett på hverandre, kan ofte det negative rommet tre fram og bli vel så interessant som det positive. Når elementene er litt mer spredd, blir mønsteret litt "luftigere" og det kan bli lettere å plassere et helt annet element (tekst, for eksempel) oppå mønsteret.

Ved en senere anledning kan det hende jeg finner noen bilder som illustrerer hvorfor jeg blir sprø av mønster med tydelige mønsterelementskjøter.

fredag 3. januar 2014

A painting - en video



Har gleda meg så innmari til å legge ut denne.!