Vært hos frisøren

Jeg var helt desperat etter litt forandring. Jeg vurderte sterkt å gå inn i en salong og si at nå trengte jeg en forandring, og hva hadde frisøren lyst til å gjøre som passa inn i mitt budsjett? Men jeg er litt for mye av en kontrollfrik til det. Så jeg tenkte meg litt om, og fant ut at jeg ville farge noe i en litt utradisjonell farge. Jeg har altså stripa underhåret med en ikke veldig knæsj, men likevel knæsj nok oransjfarge. Det er så nedtona at ingen har sagt noe om det enda. (jeg har bare truffet en eller to som kunne lagt merke til det, da)

Men det var ikke hva jeg har gjort med håret som var temaet for innlegget.

Jeg går ikke ofte til frisøren. Jeg tror det er halvannet år siden sist, da fikk jeg blonde striper og en stuss. Kan ikke komme på noe ekstraordinært med den frisøropplevelsen. Jeg betalte over tusen kroner. I dag fikk jeg foliestriper, og en kaffe latte mens jeg venta inni den der varmehatten. Så vaska man håret mitt. Og da jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha føttene opp og massasje i ryggen imens lurte jeg på om jeg var kommet til himmelen. Hvorfor ingen har tenkt på å sette massasjestoler ved de vaskene før, det vet ikke jeg. Det var ihvertfall helt fantastisk. Og da har jeg ikke begynt å fortelle om selve hårvasken. Det er lenge siden jeg har følt meg så bortskjemt. Det slo meg at han som vaska håret mitt måtte være veldig tålmodig. Og hodemassasje. Føninga var også en historie for seg: Jeg har tykt hår. Det er en grunn til at jeg så godt som aldri føner det, det tar nemlig evigheter, så det føles mest effektivt å la det lufttørke. Hos frisøren er det ikke bare noen som har det som jobb, men som også vet hva de driver med, som gjør det. Igjen. Han var veldig tålmodig. Og så fikk jeg masse interessante stylingprodukter i håret også, ikke at jeg vet helt hva de gjør, men det føles veldig lukseriøst for meg som aldri gjør noe annet enn å la det tørke.
Og prisen? litt over ni hundre kroner.

Det jeg tenker nå, er at jeg aldri skal gå til et annet sted igjen. Noen gang.

Værsågod! Her er det beste bildet jeg fikk til å ta av det når jeg ikke hadde mulighet til å spørre noen om å gjøre det for meg. (i speilet med mobilkameraet)

Tilbake!

Jeg er muligens tilbake. Det siste halvannet året har jeg brukt på å være mamma, student, kone og kreativ. Jeg har skaffa meg hobbyverksted hvor jeg lager ting som jeg prøver å få solgt i min nye etsy-butikk, drikker te og lager videoer. Ja, jeg har begynt å videoblogge.
Bilderas fra verkstedet:

 Ryddig hylle, rotete bord, vindu med lys inn.

 Idetavle

 Wall of stuff

Doktoren har parkert her

Det jeg egentlig skulle si noe om i dette innlegget var at jeg lenge har hatt lyst til å lage et bidrag til skissedilla sine konkurranser. Så nå har jeg gjort nettopp det.

Bildet er vel omtrent et år gammelt, så langt bak ligger jeg altså med scrappinga...På mønsterarket har jeg replikert en stor versjon av et stempel jeg har med akrylmaling.

Anka rosablogger...

Hei bloggen!
Jeg tenkte jeg skulle dele med dere fantastiske lesere de nye tingene som gjør livet mitt så innmari mye bedre og mer fantastisk enn før! Det første er denne fantastiske matboksen, for let's face it: det er dyrt å skulle kjøpe mat i kantina hver eneste dag på skolen, selv om det selvfølgelig er mye mer glamorøst. Jeg fikk denne vidunderligheten av Pernilla i bursdagsgave, fordi det er mye morsommere å ha med seg mat når man har en fin boks å ha den i!
Og den er stor og fin også! Og har plass til alle de sunne (eller mindre sunne) tingene som man trenger hver dag. I den oransje boksen er det en halv apelsin, i den grønne et halvt eple og så er det fremdeles plass til et yoghurtbeger, to brødskiver og to teposer!
I vinterferien var jeg på besøk hjemme i Trondheim. Og da var jeg innom en fantastisk designbutikk som heter Ting. Der har de bare kule og fantastiske ting og jeg falt bare så pladask for denne vannkokeren at jeg bare MÅTTE ha den! Den er jo bare så mye vakrere enn den gamle! og siden det stort sett er jeg som drikker te her i huset, så måtte jeg jo bare kjøpe den!
Har du kjøpt noe fint i det siste?
Ha det så lenge, søtinger!

Prosjekt Galtvort

Ok, så det er ingen hemmelighet at jeg har vært Harry Potter-fan over halve livet, nå, så jeg håper det ikke kommer som noen overraskelse at jeg har gjort dette...
De fire hus-sokkene gjør at det eneste jeg er litt muggen for akkurat nå, er at jeg ikke har fire føtter, for da ville jeg ha gått rundt i alle fire på en gang...
Men stort sett er det Håsblås og Ravnklo som er på føttene mine...jeg syns de blir litt oversett, nemlig...Den første sokken ble gjennomført i 2008, så jeg syns jeg har vært flink som har fullført nå nettopp...tok jo bare to år, liksom...
Men jeg har enda et prosjekt i tankene, jeg skal strikke fire skjerf i hus-fargene også...var og henta garn som jeg har kjøpt fra USA på postkontoret i dag (og betalte en formue i toll, den grensa må heves snart, altså...).

I tillegg har jeg et vennepar som venter tvillingutter i august (jeg og min kjære har gitt dem navnene Rabalder og Lurifaks, for å ha noe å si), så jeg strikker for harde livet, i blått og grønt...hehe.

Sokker som rokker!

Det er lenge siden jeg har blitt så begeistra for en sokkeoppskrift som jeg ble da jeg kom over skew. Men jeg strikker plutselig ikke så mye lenger, så det tok veldig lang tid fra jeg ble ferdig med den første sokken til jeg begynte på den andre, nærmere tre uker, for å være egsakt. Men ettersom jeg satt på tog i nærmere ni timer i går, så ble altså den andre sokken ferdig også. Mønsteret er fantastisk, det er relativt utfordrende, og resultatet blir vakkert og uvanlig samtidig som det ikke er kjempevanskelig å strikke. Dette er virkelig sokker som rokker.
Jeg tror jeg skal begynne å strikke uvanlige sokker...altså at jeg sjelden skal strikke den vanlige gammeldagse sokken igjen... :P

Jeg har værdens beste jobb!

Bare se hvordan jeg får lov til å se ut mens jeg tjener penger!
Og bare koslig er det også, for når foreldrene får høre at ansiktsmalinga er gratis, så blir de så velvillige og lite stressa og ungene blir så fornøyde...

kalendergaver og julestjerne

På norsk strikkeforum, har vi hemmelig julevenninne, hvor vi har lagd julekalendre til hverandre, så langt har jeg fått masse fint. Her er bildet av de fem første gavene, jeg har tenkt å blogge hver femte dag, for da slipper jeg å legge ut bilder hver eneste dag.
Vi hadde ingen julestjerne til å henge i vinduet. Jeg fant ikke en sånn en som jeg ville ha, heller, selv om svigermor tilbød seg å betale, så jeg lagde en selv.
Selve stjerna lagde jeg på tre-verkstedet på skolen i går, og så kjøpte jeg en pakke med ute-juletrelys, sånne små, som jeg surra rundt. Ble det fint?

I morra skal jeg ha juleverksted, vi skal lage juletrekurver og kort og julegaver og masse pepperkaker! Det blir kjempekoslig!

Hvorfor jeg ikke har oppdattert på en stund.

Jo!
Nå skal dere høre!
For det første, så har jeg og min kjære flytta inn på loftet hos mamma og pappa de siste ukene før bryllup. Og det er jo heller ikke bare en dans på roser, men det er veldig billig :)
Så skal jeg gifte meg på lørdag!
Og midt oppi alt dette har jeg og min kjære vært med på å sette opp RENT sammen med Bolla & Lillebils teaterselskap. Det er forestillinger denne uka, og alle er utsolgt.
Beklager.

Og for å vise fram litt av hvor utrolig denne gjengen er, og for å vise hvor irritert jeg er på meg selv og min kjære for at vi har bestemt oss for å flytte fra byen om ikke så lenge, så viser jeg nå fram noen bilder fra prosessen dit, de fleste av disse bildene er tatt av ei som heter Jeanette, som er kjempeflink.

På tirsdag hadde vi kombinert eksamensfest og forsinka premiærefest.
For å beskrive hvor utrolig uflaks vi hadde, så kan jeg fortelle at det var sju stykker som kom opp i muntlig eksamen på en av videregåendeskolene her i byen, av disse, var fem med på RENT, og minst to av dem hadde hovedroller...
Og forresten, de som ikke har noe forhold til musicalen, bør bare se filmversjonen, så forstår de hvorfor vi hadde lyst til å sette opp det. Og tenk også på at Bolla & Lillebill ønsker å utfordre heteronormen i samfunnet.
Dette er Karoline og Marita, som spiller Joanne og Maureen.Denne fantastiske montasjen, med både tekst og bilder fra danse-øving, har tekst fra sangen La Vie Boheme, og det er Jeanette som har satt sammen denne også.Alex og Petter, de spiller Angel og Collins, og Petter har dessuten sydd masse kostymer, oversatt manus, koreografert dansene og hatt mye regi.
Her ser vi en liten krangle-scene mellom Roger og Mimi, Børge fremdeles med manus i hånd, på denne øvelsen...
Eskild gjør en fantastisk insats som Mark, han gir alltid ALTFremst i dette bildet, ser vi Chris, han har visst møtt opp på omtrendt alle øvelser, selv om han har den minste hovedrollen av dem, han spiller Benjamin "Benny" Coffin III, og ja, han og Alex er tvillinger...
Helt til slutt et bilde av alle oss i produksjonen, alle skuespillere i kostymer og ja, jeg har sydd noen av dem. Personlig ble jeg og min kjære plassert i midten, fordi Børge sa at hvis det ikke hadde vært for oss, så hadde det ikke vært musikk i stykket, og det ville jo vært synd, med tanke på at det er en musical...
Jeg kommer til å savne å være sammen med denne gjengen hver dag, selv om de er litt ustrukturerte til tider...

Etter

Det var enkelte som spurte hvordan russefrakken min ser ut nå...
Det var vanskelig å få med alt...så jeg tok noen bilder. Jeg skal prøve å forklare litt også...Dette er helheten, bare for å få et inntrykk...det er armene det har gått mest ut over, siden jeg hadde klikka og malt så mye på den selv...Dette er det første jeg vil vise fram. Det er Unni og Ida som brukte å ha en såkallt "battle" som i deres tilfelle som regel ble seende litt ut som en tegneserie...Kaninen vil dø. Ida hjelper ham, og Unni prøver å redde ham...ganske morsomt, og fryktelig internt. Jeg savner å gå i klasse med de to.Dette er en Unni-illustrasjon av meg og henne som russ. det skal være meg til høyre.

Godt råd, ikke sant?

Min far måtte også få lov til å skrive noe...
En av de tre guttene jeg gikk i klasse med, tegna denne over alt. Han var helt ellevill i russetida, for plutselig kom folk å ba ham om å tegne på dem, til vanlig fikk han jo litt pes fordi han tegna på alt mulig, men i russetida fikk han lov...
Min bror har alltid hatt en ting for fisk...denne er visst også ganske intern...

Jeg skulle nå komme med en filosofisk betraktning om hvordan russetidas minner handler om mer enn de 17 dagene i mai. Men jeg har ikke så mange ord. Ettersom jeg ikke har en form for yearbook som de har i amerikanske high school-filmer, så er russeklærne det jeg kommer til å komme tilbake til, det står mange hyggelige ting på de, og mye av det er ting jeg kommertil å huske for bestandig. Bare dette er en god grunn til å være russ, men jeg mener likevell at alle bør sette sitt eget preg på sin egen russetid...

...som å få penger for å gjøre om Oksygen til CO2

Og med det mener jeg at å få penger for å strikke, er litt som å få penger for å puste...
I forrige uke (?) var det ei som kom inn på forumet for å spørre om noen ville strikke ei jakke til henne...Jeg sa ganske fort at det kunn jeg gjøre.
På tirsdag fikk jeg pakke i posten som inneholdt garn hun hadde kjøpt, og mønsteret. Jeg har ikke strikka på så veldig mye annet siden, bare litt, når jeg blir veldig lei, det er måten å ikke bli så lei at det blir UFO'er.
Jeg har ihvertfall kommet ganske langt, den har rundfelling, og jeg skal snart begynne med ermene.
Jeg må jo bare innrømme at jeg gruer meg litt til montering, ettersom jeg må fram med symaskina og klipping og sånnt...men min mor har tilbudt seg å hjelpe meg...

In other news, så holder jeg på med en genser til min far. Den er underholdene å strikke, med alle flettene i Aran-stil.
Han har vært på Aran Islands, og har virkelig sansen for Aran-genseren.

Og så kan det jo hende at noen husker mitt forsøk på et stort hekla bestemorteppe?(jeg liker ikke å snakke om UFO'er) Jeg har kjøpt mønsteret til babette-teppet og bruker sammensettninga der, til et nytt forsøk, som har kommet noe lengre, må jeg få nevne. Jeg hekler riktignok bare vanlige bestemorlapper, istedet for de som står i oppskrifta, men jeg syns faktisk at bestemorlappene er finere...
I følge oppskrifta skal teppet desverre bli litt mindre enn jeg ønsker meg...så jeg må lage litt fler selv. Men det blir ikke noe større problem, ettersom jeg har forstått hva løsninga er, når man ønsker seg lapper i forskjellige størrelser...(det er forøvrig å kun bruke lapper som har partall antall runder, så vet dere det)

Det siste jeg holder må med litt sånn av og til, når jeg for eksempel blir lest for, er mitt påfuglsjal nr. 2, som er hvitt og som jeg muligens skal bruke hvis det blir kjørlig i bryllupet mitt.(hvis jeg blir ferdig i tide, da)

Jeg bare MÅ vise fram!

...Julegaven jeg kjøpte til meg selv, under dekke av at jeg trengte den, ettersom min største heklekrok er størrelse 5,5, og jeg absolutt trengte en i størrelse 9 til den nest nest siste gaven jeg skulle lage selv...
Har hatt lyst på knit piks-pinner leeenge, men en heklekrok er ikke noe å blåse av, det heller...
Hærreguuud så pen den er, for ikke å snakke om at den er utrolig god å hekle med!
Ellers, så må jeg få meddele at jeg så Max Manus i går, fantastisk film! Den er VIRKELIG å anbefalle! Det var veldig mye som var fantastisk, jeg nevner i fleng, sånn sett bort i fra skuespillerprestasjonene, som også var helt på topp, så var det utrolig mye godt som hadde fåregått sånn ellers også...sminke, kulisse, hår, kostyme, visuelle effekter forøvrig, og musikken var veldig god.
Ihvertfall...
Jeg strikka på kino for første gang, jeg strikka opp omtrendt et nøste på begynnelsen til en lue i løpet av filmen. Sånn går det, som jeg sa til hun vi så filmen sammen med, når jeg tar meg litt vann over hodet, da strikker man julegaver på kino 20. desember. Ihvertfall så var det enkelte som var litt inponert over at det ikke var noen feil i strikkeriet, da...meg selv inkludert, jeg hadde jo regna med at det måtte fikses noen feil når jeg kom hjem...men ingen feil, faktisk...jaja, to rette, to vrange er jo ikke det vanskeligste.