Bryllupssjalet!

Nå er det ferdig!

Det er så fint at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg...

Og jeg gleder meg mer og mer til bryllupet.

Selve strikkinga ble jeg ferdig med på fredag, så fikk jeg festa tråder og lagt det til blokking i gårkveld. I morrest var det ferdigtørka.
Jeg måtte bare ta masse bilder for å skryte.

Tjolahopp i vårværet!

Hurra!

Jeg har lært min kjære å strikke!
Se så flink og konsentrert han ser ut!
Her strikker han sidelengssokk. For å være nøyaktig, denne.
Han strikker, og så ser jeg Babylon5-serien, som han ville at jeg skulle se sammen med ham. Det er en grei deal, syns jeg ihvertfall...
Jeg måtte bare blogge dette, jeg er så stolt!

Etter

Det var enkelte som spurte hvordan russefrakken min ser ut nå...
Det var vanskelig å få med alt...så jeg tok noen bilder. Jeg skal prøve å forklare litt også...Dette er helheten, bare for å få et inntrykk...det er armene det har gått mest ut over, siden jeg hadde klikka og malt så mye på den selv...Dette er det første jeg vil vise fram. Det er Unni og Ida som brukte å ha en såkallt "battle" som i deres tilfelle som regel ble seende litt ut som en tegneserie...Kaninen vil dø. Ida hjelper ham, og Unni prøver å redde ham...ganske morsomt, og fryktelig internt. Jeg savner å gå i klasse med de to.Dette er en Unni-illustrasjon av meg og henne som russ. det skal være meg til høyre.

Godt råd, ikke sant?

Min far måtte også få lov til å skrive noe...
En av de tre guttene jeg gikk i klasse med, tegna denne over alt. Han var helt ellevill i russetida, for plutselig kom folk å ba ham om å tegne på dem, til vanlig fikk han jo litt pes fordi han tegna på alt mulig, men i russetida fikk han lov...
Min bror har alltid hatt en ting for fisk...denne er visst også ganske intern...

Jeg skulle nå komme med en filosofisk betraktning om hvordan russetidas minner handler om mer enn de 17 dagene i mai. Men jeg har ikke så mange ord. Ettersom jeg ikke har en form for yearbook som de har i amerikanske high school-filmer, så er russeklærne det jeg kommer til å komme tilbake til, det står mange hyggelige ting på de, og mye av det er ting jeg kommertil å huske for bestandig. Bare dette er en god grunn til å være russ, men jeg mener likevell at alle bør sette sitt eget preg på sin egen russetid...

Maling

Jepp!
Jeg maler. Så ofte som inspirasjonen strekker til.
Nå skal jeg vise fram det trønderske fenomenet russefrakk, og mitt bidrag.
Jeg har akkurat levert årets første, en smurf med kaffekopp.
Den satt langt inne, men ble veldig fin når jeg ble ferdig.
Dette er min egen, fra 2007, før den ble nedkrota av medruss...
Ellers er dette et utvalg av tidligere russefrakker som jeg har malt, med hjelp fra Unni, min russefrakkmakker. Hun skal sende meg de bildene hun har, når hun finner dem. Jeg håper hun har noen av resten, for det er et par til...
Hvis det tilfeldigvis skulle være noen trondheimsruss som leser bloggen min, så er ikke det å ha et Anka-bilde på ryggen i russetida kjempedyrt.

Det skumleste jeg har gjort

...har jeg gjort i dag...
Det var nemlig å klippe i strikketøyet...
Ja...min mor hadde sydd to sømmer jeg skulle klippe i mellom, og det gikk bra, men det var likevel fysisk vondt, rett og slett ubehagelig.
men det funka, og nå har jeg sydd inn også, så nå håper jeg bare at det ikke rakner. Det ser bra ut.
Note to self:
Neste gang jeg skal strikke en jakke på denne måten, så må jeg ha mer enn seks oppklippsmasker. (og ihvertfall ikke fire, sånn som det står i oppskrifta)

I løpet av morgendagen, er nok frontene og halskanten ferdig, tenker jeg, og da er jakka klar til avsending.

...som å få penger for å gjøre om Oksygen til CO2

Og med det mener jeg at å få penger for å strikke, er litt som å få penger for å puste...
I forrige uke (?) var det ei som kom inn på forumet for å spørre om noen ville strikke ei jakke til henne...Jeg sa ganske fort at det kunn jeg gjøre.
På tirsdag fikk jeg pakke i posten som inneholdt garn hun hadde kjøpt, og mønsteret. Jeg har ikke strikka på så veldig mye annet siden, bare litt, når jeg blir veldig lei, det er måten å ikke bli så lei at det blir UFO'er.
Jeg har ihvertfall kommet ganske langt, den har rundfelling, og jeg skal snart begynne med ermene.
Jeg må jo bare innrømme at jeg gruer meg litt til montering, ettersom jeg må fram med symaskina og klipping og sånnt...men min mor har tilbudt seg å hjelpe meg...

In other news, så holder jeg på med en genser til min far. Den er underholdene å strikke, med alle flettene i Aran-stil.
Han har vært på Aran Islands, og har virkelig sansen for Aran-genseren.

Og så kan det jo hende at noen husker mitt forsøk på et stort hekla bestemorteppe?(jeg liker ikke å snakke om UFO'er) Jeg har kjøpt mønsteret til babette-teppet og bruker sammensettninga der, til et nytt forsøk, som har kommet noe lengre, må jeg få nevne. Jeg hekler riktignok bare vanlige bestemorlapper, istedet for de som står i oppskrifta, men jeg syns faktisk at bestemorlappene er finere...
I følge oppskrifta skal teppet desverre bli litt mindre enn jeg ønsker meg...så jeg må lage litt fler selv. Men det blir ikke noe større problem, ettersom jeg har forstått hva løsninga er, når man ønsker seg lapper i forskjellige størrelser...(det er forøvrig å kun bruke lapper som har partall antall runder, så vet dere det)

Det siste jeg holder må med litt sånn av og til, når jeg for eksempel blir lest for, er mitt påfuglsjal nr. 2, som er hvitt og som jeg muligens skal bruke hvis det blir kjørlig i bryllupet mitt.(hvis jeg blir ferdig i tide, da)

Påfuglsjalet

På søndag var det morsdag. Jeg var nesten ferdig med påfuglsjalet, men begynte å bli mer og mer tvilende til om fargen og fibret (71%mohair, 21%nylon og 8%akryl) var helt riktig. Så jeg tenkte som så at jeg har jobba med dette av og på siden august, ville jo vært synd om jeg bare kasta det nå...spesiellt siden det er så fint mønster!
Så jeg tenkte at kanskje min mor ville sette pris på det. Så hun har fått det i morsdagsgave. Hun var helt over seg og syntes at det var litt i overkant, egentlig...rare damen.

Nå som det er ferdig, er jeg mer enn noen gang sikker på at akkurat dette sjalet er min mors. Og jeg må begynne på et nytt et i hvitt som jeg kan bruke hvis det blir kjølig i bryllupet mitt...

Så håper vi at det ikke tar så mye som seks måneder til det blir ferdig, for da rekker jeg det ikke...