Mitt lille land og de greiene der.

Katastrofe, sjokk, bombe, terror... er ord som mange har forbinder med denne sommeren. Jeg har følt det, og ganske mange andre ord, som har lite med disse første å gjøre. Jeg er blitt mamma, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at Einstein ikke kan forstå sånne ting som har ramma Norge enda. Jeg er glad for at han sover og spiser og bæsjer og vokser og strirrer sånn at det ser ut som om øya skal trille ut av hodet hans. Jeg er glad for at han ikke forstår noe særlig av verden enda, sånn at jeg måtte forklare hvorfor den kan være så fæl.
Følelsene mine rundt hendelsene 22.07.11 farges av flere ting; Einstein var åtte dager gammel og vi rota fremdeles rundt for å finne en rytme sammen vi-to-som-er-blitt-tre, så det tok tid før jeg klarte å ta det inn over meg og se nyheter, og ikke bare be min kjære om å sette på en amerikansk serie sånn at vi slapp å ta det inn over oss...
Så gikk vi i rosetog den søndagen, i øsregn, med barnevogn. Og det er en måned siden nå.
Are Kalvø har spurt folk han kjenner om hva de liker med dette samfunnet. Jeg vil legge til at jeg liker at når vi opplever en katastrofe, så gjemmer vi ikke bort kongefamilien og statsministeren i en bunker på Finnmarksvidda eller midt inni Femundsmarka, de går ut og står sammen med massevis av mennesker på Rådhusplassen på minnesamling. Og de viser at vi ikke vil la oss knekke.
En låt av en artist vi ellers ler litt av (Ole Paus) blir plutselig spillt masse på radioen, selv om de bare spiller en cover-versjon. En av mine venner har laget en tolkning på tegnspråk.
Gå og fortell henne hvor innmari fin og hvor stor gåsehudfaktor den har!
Det er lenge siden jeg har blitt så rørt av noe på tegnspråk. (snart fire år, for å være nøyaktig)

Og midt oppi disse følelsene, så blir Einstein bare større, han legger på seg, blir lengre, sterkere i nakken, smiler, pludrer, har store øyne som ser ut som de gransker sjela di (når han sansynligvis bare syns at den hvite T-skjorta di har en kul kontrast i forhold til den svarte veggen bak deg) og han har vært med på korøvelse to ganger uten at det er noe vanskelig å få sunget. Og i morra skal han være med på TenSing. Jeg håper at han kan få vokse opp i et land som fortsetter å være sånn at Statsministeren kan sykle til jobb hvis han nå skulle ha lyst til det.

Mariusfirkant

Jeg har lagd en Mariusfirkant, ettersom noen på Tett inntil hadde lyst til å lage et babyteppe med mariusmønster hele veien rundt. Jeg ble litt for inspirert og måtte bare prøve.
Mønsteret går ikke opp hele veien rundt, men jeg triksa det til i hjørnene. Nå må jeg bare prøvestrikke. Hvis noen har lyst, så er rødt rødt, hvitt blått og blått hvitt...lite logisk, jeg vet det...men sånn er det nå. Må også finne en måte å strikke det på uten å få alt for lange trådsprang på midten, har en ide, men det må som sagt prøvestrikkes... stay tuned ;)
Hvis man skulle ønske å gjøre det større enn det er, så er en rapport på 36m, de 36 i midten på hver kant, for å være nøyaktig (hvis det gir noen mening for noen andre enn meg).

bloggtørke

Og her er grunnen:
Han ble født torsdag 14. juli og heter Einstein på internett.
Nå er jeg liksom nødt til å ta et standpunkt i forhold til hvor mye man egentlig kan fortelle om barna sine i bloggen sin, og det kan jo ta litt tid...Men jeg håper å komme sterkere tilbake seinere.

FERDIG!

Eksamen var i går, og jeg fikk i havn oppgaven!
Den muntlige høringa gikk også bra, og jeg har en mistanke om at jeg snakka meg opp en karakter.
Det er ikke mye mer å si enn: nyt bildene!
Det må innrømmes at det er litt vemodig at jeg ikke skal tilbake på kunst og håndverk-avdelinga for å jobbe noe mere. Det har vært et interessant år, med masse hyggelige og inspirerende mennsker og godt klassemiljø.

Jeg er ikke død

...og nå er det under tre uker til eksamen, dere!
Jeg er ferdig med _nesten_ all strikkinga og har igjen festing av tråder, blokking, montering og å strikke de flettene som skal bli stropper og de som skal gå langs toppen av utrigninga og sånn. Og så skal jeg sy fór og en eller annen form for underkjole. I dag har jeg starta blokkinga av de to håndstrikka panelene. Det er MANGE tråder å feste på resten av panelene, så egentlig var jeg litt fornøyd med at jeg ikke fant enda en blokkeplate, for tråder må som kjent festes først.
Bilderas til dere:

Sånn så fletta ut før jeg nåla den opp på blokkeplata.

Sånn ser det ut når man blokker to paneler ved siden av hverandre.

Personlig syns at fletta ble finere når den ble spent ut litt. Vrangmaskene innimellom vises bedre og det blir liksom mer flette over det og mindre diamanter, hvis dere skjønner...

Anka rosablogger...

Hei bloggen!
Jeg tenkte jeg skulle dele med dere fantastiske lesere de nye tingene som gjør livet mitt så innmari mye bedre og mer fantastisk enn før! Det første er denne fantastiske matboksen, for let's face it: det er dyrt å skulle kjøpe mat i kantina hver eneste dag på skolen, selv om det selvfølgelig er mye mer glamorøst. Jeg fikk denne vidunderligheten av Pernilla i bursdagsgave, fordi det er mye morsommere å ha med seg mat når man har en fin boks å ha den i!
Og den er stor og fin også! Og har plass til alle de sunne (eller mindre sunne) tingene som man trenger hver dag. I den oransje boksen er det en halv apelsin, i den grønne et halvt eple og så er det fremdeles plass til et yoghurtbeger, to brødskiver og to teposer!
I vinterferien var jeg på besøk hjemme i Trondheim. Og da var jeg innom en fantastisk designbutikk som heter Ting. Der har de bare kule og fantastiske ting og jeg falt bare så pladask for denne vannkokeren at jeg bare MÅTTE ha den! Den er jo bare så mye vakrere enn den gamle! og siden det stort sett er jeg som drikker te her i huset, så måtte jeg jo bare kjøpe den!
Har du kjøpt noe fint i det siste?
Ha det så lenge, søtinger!

Strikkeengler

Man kan ikke bare strikke hele skoleåret, da ville man blitt gal, eller hva?
Så jeg har lagd disse to skulpturene. Det er engler som strikker. Nummer en er helt ferdig, mens nummer to ikke har fått strikketøyet sitt enda.
De er forskjellige i det at nummer en bare står der og ser ut i lufta og strikker, mens nummer to konser veldig...
Etter at dette bildet ble tatt er hun blitt malt hvit hun også, altså. Og strikketøyet hennes skal jeg lage en dag jeg får tid, det skal også være rødt.
Jeg tenker at jeg kanskje skal stille ut disse to som en del av eksamensutstillinga mi. En slags skyttsengler, liksom...